Forvaltningsrett Generell forvaltningsrett er et helt sentralt arbeidsområde for vårt advokatfirma. Her besitter vi en betydelig spesialkompetanse. Mange lover og forskrifter kan på en eller annen måte relateres til dette rettsfeltet. I sentrum står imidlertid forvaltningsloven, offentlighetsloven og sivilombudsmannsloven. Det ligger en interessant historie bak det norske forvaltningssystemet. Hovedpoenget er å ivareta den enkeltes interesser i forholdet til det offentlige. Man skal regulere adgangen til offentlige inngrep og man skal regulere rettsforhold private imellom, i saker hvor forvaltningen har en fordelende eller kontrollerende rolle. Systemet med de tre lovene nevnt ovenfor ble etablert i etterkant av annen verdenskrig, og et særlig formål var å hindre korrupsjon, som tidligere hadde vært et betydelig problem. Den tillit som vi i Norge stort sett har til vår offentlige forvaltning, viser at vi har et solid grunnsystem. Men intet system er ufeilbarlig, og det er alltid en risiko for menneskelig svikt. Advokaten har mange oppgaver i dagens rettsstat, men en av de viktigste, er rollen som forvaltningens uavhengige kontrollør. Man kan vel si at advokaten på denne måten blir en slags juridisk revisor. Forvaltningslovgivingen kan deles i to, den materielle og den prosessuelle del. Med materiell menes de regler som gir borgerne konkrete rettigheter og plikter. F.eks. rett til trygdeytelser og skolegang, og plikt til å betale skatt og avgifter. Med prosessuelle regler menes regler for hvordan forvaltningen skal behandle saker. Disse reglene omhandles bl.a. i forvaltningsloven, som har bestemmelser om habilitet, utredningsplikt, kontradiksjon, klage og representasjon. Mange av reglene om behandlingsmåten i forvaltningssaker følger også av ulovfestet rett og av særlover. Også den europeiske menneskerettskonvensjon gir veiledning om forvaltningens behandling av saker overfor private. Offentlighetsloven er gitt for at borgerne og media som en hovedregel skal kunne gjøre seg kjent med forvaltningens virksomhet generelt og i enkeltsaker. Sivilombudsmannens oppgave er å kontrollere arbeidet som forvaltningen gjør. Han skal søke å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger og bidra til at menneskerettighetene respekteres, jf. sivilombudsmannsloven § 3. Sivilombudsmannen er imidlertid ingen domstol, og han kan ikke gjøre om et vedtak. Selv om dette regelverket er ment å sikre rettigheter for folk flest, kan det være vanskelig å få oversikt over. Dessverre har heller ikke alle saksbehandlere i det offentlige full oversikt over disse reglene. Derfor kan det være greit å få hjelp fra en advokat som kjenner forvaltningsområdet godt. Det er viktig å merke seg at dersom man får medhold i en klage etter at man har hatt advokathjelp, så plikter forvaltningen som regel å dekke advokatkostnadene som den private part har hatt. Dette er en sentral rettighet, som skal gjøre det enklere og mindre byrdefullt for borgerne å få advokathjelp i saker mot det offentlige. Ta kontakt med oss for å få mer informasjon om dette eller for å diskutere en sak eller problemstilling i forhold til offentlige myndigheter. |